Helsedirektoratets nye rapport, som er basert på forskningsdata fra 32 millioner mennesker, viser at vi har undervurdert gevinstene ved fysisk aktivitet. Helsegevinstene ved fysisk aktivitet- både på individ- og befolkningsnivå er altså større enn tidligere antatt. Det er heller ikke så mye som skal til. For eksempel viser rapporten at dersom en inaktiv 20-åring for begynner å gå en rask spasertur på 10-15 minutter hver dag, vil vedkommende kunne forvente å få åtte ekstra friske leveår. Det er heller aldri for sent å begynne med en mer aktiv livsstil. En inaktiv 60-åring som begynner å bevege seg litt mer vil også kunne forvente å få en betydelig helsegevinst, både fysisk og mentalt. Rapporten understreker viktigheten av å prøve å øke nordmenns aktivitetsnivå, som er mildt sagt labert. Kun tre av ti oppfyller helsemyndighetenes anbefaling for fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet er medisin og vi må bruke alle tilgjengelige arenaer i samfunnet, som nærmiljø, skole og arbeidsplass, for å bidra til å få flere nordmenn, både unge, voksne og gamle, i aktivitet. Rapporten viser at vi har et uutnyttet forebyggingspotensiale som vil gi enorme gevinster både på individ- og samfunnsnivå.
Vi forebygger nesten ikke
Vi har strengt tatt ikke et helsevesen i Norge, men et sykevesen. Omtrent 97 av 100 norske helsekroner går til å reparere skader og sykdom som allerede har inntruffet. Forebygging, som både er mer effektivt og rimeligere enn å behandle, blir avspist med smuler. Når vi samtidig vet at 90% av sykdomsbyrden i Norge er ikke-smittsomme sykdommer (som f.eks. kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2) som i stor grad kan forebygges, er det vanskelig å forstå hvorfor politikerne våre ikke prioriterer annerledes. Andelen eldre og kronisk syke i samfunnet er raskt økende. De totale helseutgiftene våre har passert 400 milliarder kroner i året. En drastisk kursendring med mer forebygging, for å behandle mindre, er helt nødvendig. Kun slik kan vi forhindre at vi i løpet av noen tiår vil havne i en situasjon hvor de totale helse- og trygdeutgiftene blir så store at vi risikerer at helsevesenet vårt, og faktisk hele velferdssamfunnet kneler. Selv oljefondet vårt vil ikke være tilstrekkelig for å absorbere disse økte kostnadene.
Tre forslag til kursendring-for folkehelsen:
1. Politikerne må investere i folkehelse
For hver krone vi investerer i forebygging kan vi forvente å få tilbake 14 kroner. Du behøver ikke være aksjemegler for å se at dette er en svært god investering. Allikevel blir noen av de beste folkehelsetiltakene våre, som det å innføre en times fysisk aktivitet i skolen og et gratis, sunt skolemåltid hver dag, skrotet av politikerne våre, gang på gang. Også i år ble disse forslagene, som var en del av Hurdalsplattformen, puttet i skuffen av regjeringen for å spare penger. Samfunnsøkonomisk er dette i beste fall uklokt, i verste fall vitner det om grov økonomisk uforstand. Ved å ikke gjøre disse relativt små investeringene i folkehelsen kan vi forvente å få formidable kostnader i framtiden. Å la barn få lov til å bevege seg litt mer på skolen er ikke spesielt dyrt. Inaktivitet, derimot, det koster. De totale kostnadene ved inaktivitet i Norge er estimert til omtrent 239 milliarder per år. Sannsynligvis vil det å innføre et vedtak om at alle norske skolebarn er garantert minst én time med fysisk aktivitet hver dag, være det viktigste folkehelsetiltaket siden Røykeloven. Kjære politikere - hva venter dere på?
2. Du og jeg MÅ bidra!
Vi nordmenn er ikke så aktive og sunne som vi liker å tro. Mer enn 70 prosent av oss er inaktive og beveger oss mindre enn de anbefalte 150 minuttene i uken. Sju av ti er overvektige, og mer enn to av ti har sykelig overvekt. Tallene er nedslående, og viser et Norge i fysisk forfall. Faktisk er Norge, målt ved andelen av befolkningen som er sykemeldt eller ufør, verdens sykeste land. De fleste sykdommene som rammer oss kan vi være med på å forebygge, blant annet ved fysisk aktivitet og kosthold. Og det er mye mindre som skal til enn det mange tror. Litt mer bevegelse i hverdagen, for eksempel en halvtimes treningsøkt eller en spasertur et par ganger i uken, eller å bytte ut en usunn matvare med en litt sunnere, vil kunne bidra mye til både din helse og folkehelsen. Ikke bruk tid til å klekke ut det perfekte treningsprogrammet eller kostholdet, det er det nemlig ingen som klarer å følge. Den beste endringen er den du får til, og absolutt alle monner drar. Litt er alltid bedre enn ingenting!
3. Innfør trening på «grønn resept» i helsevesenet
Trening er medisin. Det er godt dokumentert at regelmessig fysisk aktivitet er et svært effektivt verktøy for å forebygge og behandle over 25 alvorlige, kroniske sykdommer som rammer oss. Til tross for dette er «trening som medisin» den glemte behandlingen i helsevesenet. Vi bruker den nesten ikke. I dag kan fastleger henvise pasienter til medikamentell eller kirurgisk behandling i spesialisthelsetjenesten, uten at pasientene betaler mer enn en liten egenandel. Resten dekkes av det offentlige. Henvisning til trening må pasientene betale selv. Det må vi gjøre noe med. Fastleger må i fremtiden kunne henvise pasienter med livsstilssykdommer eller økt risiko for å få dem, til veiledet fysisk aktivitet, med refusjon. Det vil gjøre mer for folkehelsen (og samfunnsøkonomien) enn noe annet tiltak i helsevesenet.
FNs tredje bærekraftsmål er god helse og livskvalitet. Som et ledd i dette har Norge forpliktet seg til FNs og WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 33 % innen 2030. Manglende satsning over tid på forebygging og folkehelse gjør at vi har en lang vei å gå for å nå dette målet.
La 2024 blir året for det «sunne skiftet», der vi sammen endrer kurs og gjenreiser den norske folkehelsen!
Styrkeprogram for rumpa med Anne Wangensteen
Core workout med Anne Wangensteen
